«Hver aften slo mor og far på radioen hjemme, mens de satt under et rødt teppe. Nå skulle de høre nyhetene!» Yanis Varoufakis erfaring som ung gutt under diktaturet i 1960-årene fikk ham til å føle seg «som i brødrene Grimms eventyrverden.» Seksti år senere føles alt like uvirkelig. Under et rødt teppe, forkrøplet av skyldfølelser, ser jeg på Youtube: Republikaneren Tucker Carlson intervjuer demokraten Tulsi Gabbard. Kona og barna har hvert sitt nettbrett: Netflix, Facebook, og Gud vet hva. Det hjelper lite å lese i Aftenposten 11. juli at Youtube er mindre skadelig for klima enn Netflix.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
