Hvis hun hørte fotskritt nærme seg værelset, stakk hun romanen unna. Og da farmerkona åpnet døren satt hun der med sytøyet sitt. I 1851 var Linka Preus blitt prestekone, stillingen som hun så lenge hadde drømt om. Det hadde ikke gått helt greit. Da hun og ektemannen ankom Spring Prarie, Wisconsin, i august dette året, ble de innlosjert på et værelse hos en av menighetens farmere. Prestegården fikk vente, for slik kunne menigheten sette seg i respekt. På amerikansk jord måtte pastor Preus forstå at han ikke skulle ha samme autoritet som presten i Norge, han var dessuten ansatt av menigheten. Men en ordentlig prest, en som var presteviet i Den norske kirke, ville menigheten ha.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
