I god tro

Reli­gions­kritikk

Skadelige elementer i religioner bør kritiseres – uten å henfalle til hets.

ZOOM UT: Rundt 1,5 milliarder tror på og praktiserer islam på utallige måter, skriver Lars Gule. Her samles muslimer rundt Kaba-steinen i Mekka. FOTO: FAYEZ NURELDINE, AFP/NTB SCANPIX FAYEZ NURELDINEZOOM UT: Rundt 1,5 milliarder tror på og praktiserer islam på utallige måter, skriver Lars Gule. Her samles muslimer rundt Kaba-steinen i Mekka. FOTO: FAYEZ NURELDINE, AFP/NTB SCANPIX FAYEZ NURELDINE

Mange tror de bedriver religionskritikk når de hetser og trakasserer tilhengere av en eller annen religion, eller når de serverer usanne påstander om religioner. Men kritikk i seriøs forstand er noe annet enn bare negativ eller nedsettende omtale. Det handler om vurderinger basert på fakta. Derfor er religionskritikk rasjonell argumentasjon, nyanseringer og etterrettelighet. Den retter seg mot religiøse posisjoner og dogmer (for eksempel predestinasjon, helvete, treenighet og lignende) eller mot religiøst begrunnede praksiser (for eksempel undertrykking av kvinner, omskjæring av gutter og jenter, bruk av ressurser på kirker, moskeer, templer, synagoger som kunne vært brukt på andre ting og så videre.)

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

I god tro

Det kan slå gnister når progres­sive krefter finner sammen på tvers av religion og livssyn.

Norske journa­lister glemmer hvem krigen egentlig handler om.

Da jeg leste Espen Teigens innlegg om hunder og muslimer på X, tenkte jeg på Edward Said.