I god tro

Reli­gions­kritikk

Skadelige elementer i religioner bør kritiseres – uten å henfalle til hets.

ZOOM UT: Rundt 1,5 milliarder tror på og praktiserer islam på utallige måter, skriver Lars Gule. Her samles muslimer rundt Kaba-steinen i Mekka. FOTO: FAYEZ NURELDINE, AFP/NTB SCANPIX FAYEZ NURELDINEZOOM UT: Rundt 1,5 milliarder tror på og praktiserer islam på utallige måter, skriver Lars Gule. Her samles muslimer rundt Kaba-steinen i Mekka. FOTO: FAYEZ NURELDINE, AFP/NTB SCANPIX FAYEZ NURELDINE

Mange tror de bedriver religionskritikk når de hetser og trakasserer tilhengere av en eller annen religion, eller når de serverer usanne påstander om religioner. Men kritikk i seriøs forstand er noe annet enn bare negativ eller nedsettende omtale. Det handler om vurderinger basert på fakta. Derfor er religionskritikk rasjonell argumentasjon, nyanseringer og etterrettelighet. Den retter seg mot religiøse posisjoner og dogmer (for eksempel predestinasjon, helvete, treenighet og lignende) eller mot religiøst begrunnede praksiser (for eksempel undertrykking av kvinner, omskjæring av gutter og jenter, bruk av ressurser på kirker, moskeer, templer, synagoger som kunne vært brukt på andre ting og så videre.)

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

I god tro

Skole­guds­tje­nesten er en over­lev­ning fra enevolds­tiden.

Freds­av­talen er en fattig trøst for de iranske demon­stran­tene som kjemper for frihet.

Vi må våge å snakke om hvordan religion og kultur har formet synet på kvinne­krop­pen og mensen.