Anmeldelse

El Greco i Bispegata

INTRIKAT: Turid Mathiesen Kvålsvoll lager eksepsjonelle og dypt personlige malerier, smekkfulle av intrikate innganger – uten en eneste gitt vei ut. FOTO: MONICA A. SVORSTØL Monica A. SvorstølINTRIKAT: Turid Mathiesen Kvålsvoll lager eksepsjonelle og dypt personlige malerier, smekkfulle av intrikate innganger – uten en eneste gitt vei ut. FOTO: MONICA A. SVORSTØL Monica A. Svorstøl

Turid Mathiesen Kvålsvoll Trondhjems Kunstforening

Sto til 16. juni.

Trondheimskunstneren Turid Mathiesen Kvålsvoll (f. 1962) har etablert en metode som er distinkt gjenkjennelig, og et billedunivers så komplekst og uforutsigbart at visuell desorientering nesten må være en tilsiktet effekt. Et hyppig siterende og oppgradert maleri hvor hver minste flate er bygget opp av langt flere farger enn den dominerende, og hvor alt på en måte går i bølger, sånn at motivet stadig oppleves som destabilisert siden fargene hele tida er i bevegelse, som om de var på vei ut av bildet. Det er ikke bestandig man oppfatter hva som foregår ved første blikk, siden koloritten på denne måten konsekvent ser ut til å løsrive seg – for å skli ut i en abstraksjon det aldri noensinne er i nærheten av, eller en gang siktes til.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Musikk

Alt ble mulig på rapfronten på 2000-tallet

Film

KI-genererte Tilly Norwood skal kjempe om filmroller

Ny norsk sangbok

For Gro Dahle er «Ompa til du dør» århundrets beste norske sang.