En dag i 2012 står Ingrid Lorentzen som vanlig ved barren og utfører øvelsene hun har terpet på gjennom et helt liv. Fra første eller femte posisjon strekker hun ut bein og spisse tær, fram og tilbake, fra ett punkt til det neste. Det handler om repetisjoner og beinhard disiplin, slik har det alltid vært. Men allerede nå er det som om noe har forandret seg: Bare én dag har gått siden hun fikk jobben som ballettsjef, og Lorentzen opplever at hun ikke lenger er til stede i tenduen.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
