Å kunne le av dem som tar seg selv alvorlig er en av livets virkelige gleder. En av grunnene til at jeg har satt Kjartan Fløgstad (som 7. juni fyller 75 år) høyt, helt siden jeg ble introdusert til forfatterskapet av en bokslukende betongarbeider for mange år siden, er hans formidable evne til å skyte ned selvhøytidelighetens apostler. Med en klarhet og frekkhet jeg dessverre tror er forbeholdt Vestlandet, klarer han å vise hvor dypt fremmedgjorte mange ideologiprodusenter – altså de som i hverdagsoffentligheten representerer både fornuften og sannheten – egentlig er fra sine omgivelser.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
