At et filmatisk portrett av en artist som Elton John ender opp med å bli en såpass konvensjonelt formet film som dette, er definitivt synd, men på ingen måte overraskende. Én ting er at manusforfatter Lee Hall aldri har levert annet enn standardkonforme historier – som «Billy Elliot» (2000) og «War Horse» (2011). En annen ting er at regissør Dexter Fletcher er mannen som fullførte jobben da Bryan Singer ble fratatt regiansvaret for den enda mindre vågale «Bohemian Rhapsody» (filmen om Freddie Mercury). En tredje ting er at konvensjonelle varer selger godt. Så, som sagt; ikke så overraskende at «Rocketman» er blitt som den er blitt.
«Rocketman» har godt samspill, men sprikende musikalnumre.
Ujevn glede
