Anmeldelse

Krysninger

Naturlig: Øyvind Berg dyrker det kunstneriske kallet i «Roseromanen».

JORDNÆRT: I Øyvind Bergs roman vokser rosene vilt. ILLUSTRASJON: BIODIVERSITY HERITAGE LIBRARY, FLICKR George Clifford ThomasJORDNÆRT: I Øyvind Bergs roman vokser rosene vilt. ILLUSTRASJON: BIODIVERSITY HERITAGE LIBRARY, FLICKR George Clifford Thomas

Øyvind Berg

Roseromanen

Litteratur

Forlaget Oktober 2019, 268 sider

Mye av ens egenart som individ ligger i hva en blir interessert i, fascinert av. Å sette fingeren på hvorfor visse fascinasjoner oppstår hos folk, kan være vanskelig (om ikke direkte uvesentlig). Men takk og lov for at noen lar seg oppsluke av – for eksempel – roser, som hovedpersonen i Øyvind Bergs første roman. Den drevne poeten og essayisten har fylt sidene med duftende dypdykk i rosedyrkingens biologi, antropologi og historie, i en sånn grad at vi lar oss overbevise om at rosenes vesen kan si oss i alle fall ørlite mer om livet, og vår sivilisasjon enn, la oss si, brevduer eller surdeig (som denne boka også kunne handlet om).

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Intervju

Litte­ra­tur­kri­tikkens historie er gjennom­syret av krise­be­skri­velser. Men Sissel Furuseth tror neppe kritikken dør med det første.

Essay

Tale til Bokma­ga­sinet på 20-årsdagen.

Kommentar

De siste årenes litterære strøm­nin­ger viser at forholdet mellom menneske og natur kan tenkes mindre hierarkisk.