Essay

BRYT TAUSHEITA

Algerie: Den siste romanen til Norges-aktuelle Alice Zeniter har fylt eit hòl i den fransk-algeriske litteraturen.

TIL NORGE: Goncourt-prisvinnar Alice Zeniter gjestar Norge i samband med Norsk litteraturfestival på Lillehammer. © FOTO: ASTRID DI CROLLALANZA, FLAMMARION TIL NORGE: Goncourt-prisvinnar Alice Zeniter gjestar Norge i samband med Norsk litteraturfestival på Lillehammer. © FOTO: ASTRID DI CROLLALANZA, FLAMMARION

Då Algerie vann krigen om frigjering frå Frankrike i 1962, flykta Alice Zeniter sin bestefar til Frankrike. Han blei nemleg sett på som ein harki – ein som støtta franskmennene under krigen. Barnebarnet Alice veks opp i Normandie med ein algerisk far og ei fransk mor. Allereie 31 år gammal fekk Zeniter Goncourt des lycéens (tilsvarande Ungdommens kritikarpris), for romanen «Kunsten å miste». Den ligg no føre på norsk, på same tid som forfattaren gjestar Litteraturfestivalen i Lillehammer. Romanen tek føre seg tre generasjonar i ein fransk-algerisk familie med ein bakgrunn som liknar Zeniter sin eigen: Ein bestefar som flyktar frå krigen, sonen hans, som veks opp i eit nytt land, og barnebarnet Naïma, som lever eit fransk liv utan mykje kunnskap om eiga familiehistorie, ei historie ingen har ønskja å snakke om. 13. mars møtte eg Alice Zeniter til ein samtale på Litteraturhuset i Oslo.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Samtids­poe­siens former har sine røtter i forrige århundres krigs­er­fa­ringer.

Anmeldelse

Hunden har vært med oss i årtusener. «The Dog’s Gaze» viser hvordan det har preget kunst­his­to­rien.

Månadens poet

For Joakim Kjørsvik kan ein augeblink seie mykje om eit liv.