Kronikk

Å bygge Norge i kjærlighet

Fra «Kiempers Fødeland» til «vi Smaa, en Alen lange!»: Wergelands nasjonalsanger snur synsvinkelen.

Dagne Groven Myhren, litteraturforsker og folkemusiker
VI MED: Henrik Wergelands «Vi ere en Nation» er et svar til Johan Nordahl Bruns sang fra 1700-tallet, og la perspektivet hos barna. Men det var Bjørnson som arrangerte det første barnetoget i 1870, skriver Dagne Groven Myhren. Her fra et barnetog i hovedstaden i 1925. FOTO: UKJENT FOTOGRAF, OSLO MUSEUM/DIGITALT MUSEUM VI MED: Henrik Wergelands «Vi ere en Nation» er et svar til Johan Nordahl Bruns sang fra 1700-tallet, og la perspektivet hos barna. Men det var Bjørnson som arrangerte det første barnetoget i 1870, skriver Dagne Groven Myhren. Her fra et barnetog i hovedstaden i 1925. FOTO: UKJENT FOTOGRAF, OSLO MUSEUM/DIGITALT MUSEUM

17. mai står for døra, en dag for feiring, refleksjon og, ikke minst, for nasjonalsanger. Vår fedrelandssang, Bjørnsons og Nordraaks «Ja, vi elsker», slo gjennom etter 1864 da den i anledning Grunnlovsjubileet ble urframført av mannskor i hovedstaden. Dermed ble en tradisjon innledet som fortsatt lever. Vår første nasjonalsang for barn, «Vi ere en Nasjon vi med», skrev Henrik Wergeland i 1841 til en fransk tone som man er usikker på opphavet til. Den er uløselig knyttet til Johan Nordahl Bruns «Skaalsang for Norge» fra rundt 1770, også kalt «For Norge Kiempers Fødeland».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Silje Hjemdal

Venstre­si­den bør støtte Frps forslag om en kjønns­nøy­tral likestil­lingslov.

Alf Berg

VM-feberen har endelig sluppet taket. Det er på tide å rette blikket mot bakrommet.

Lene Haug

Vi trenger en ny, uavhengig vurdering av om forut­set­nin­gene bak Nye Aker og Nye Rikshos­pi­talet fortsatt er realis­tiske.