DebattLandbruks-

Noen tips til KrF

SUNT BONDEVETT: Korn og grønnsaker må dyrkes lokalt – og det bør KrF ta med inn i forhandlinger, skriver Astrid T. Olsen. FOTO: PXHERE SUNT BONDEVETT: Korn og grønnsaker må dyrkes lokalt – og det bør KrF ta med inn i forhandlinger, skriver Astrid T. Olsen. FOTO: PXHERE

Statens tilbud til bøndene i årets landbruksoppgjør er lagt fram. Mange bønder i Nordland kommer bedre ut enn yrkesbrødre og -søstre i andre deler av landet. Nord-Norge og Vestlandet har vært tapere i tidligere tilbud. Vi har ikke klart å benytte oss av stordrifts-vyene fra regjeringa av mange årsaker. Dette prøver nå KrF i regjering å snu gjennom å ivareta mindre og mellomstore melkebruk i vår del av landet. Importen av mat fra utlandet øker i tråd med regjeringas inngått handelsavtaler. I landbruket produserer vi derfor mer mat enn vi kan få solgt i det norske markedet. Den store utfordringa er at overproduksjonen baserer seg på billig importert kraftfor.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Kraftpolitikk

Kraft­mar­kedet og norsk industri

Lars Tennbakk Bockman, Næringspolitisk rådgiver i Fornybar Norge, har et innlegg 28. september i Klassekampen der han hevder at kraftmarkedet er designet for å sikre at vi til enhver tid har nok kraft. Bockmann viser til Energiloven fra 1991, og peker på at vi etter innføringen av denne aldri har hatt behov for rasjonering eller andre inngripende tiltak. Det Bockman ikke nevner, er at det siden 1991 er skjedd to ting: For det første, produserer Europa mindre kraft enn de gjorde i 1991 (Tyskland produserte seks prosent mindre kraft i 2025 enn i 1991. Storbritannia produserte ni prosent mindre kraft i 2025 enn i 1991. Norge på sin side har økt sin produksjon 46 prosent fra 111 TWh i 1991 til 162 TWh i 2025). Denne nedgangen skyldes at store deler av den stabile kraftproduksjonen fra kjernekraft og kullkraft er faset ut.

Litteratur

Boktober – ein replikk

I tidsskriftet sitt, «For Almuen», i femte hefte frå 1831, pøser Henrik Wergeland på med aforismar under tittelen «Levnets- og VelfærdsViisdom». Nokre var hans eigne, andre hadde han lånt. Nummer 497 har denne ordlyden: «At sluge Bøger; men ikke tygge, gjør stive Hjerner og krumme Rygge».

Togstreik

Skandale i ledelsen!

Streiken i togselskapene hadde vært unødvendig dersom ledelsen hadde gjort jobben sin, som de er betalt for. Ledelsen i begge selskapene visste om lønns- og arbeidsavtalene begge steder. Likevel klarte de ikke å forhandle seg frem til avtale om like lønn- og arbeidsvilkår – og førte ansatte ut i streik. Hvem får svi for streiken? Vanlig folk som trenger å reise med toget. Ledelsen i begge selskap har utvist mangel på kompetanse i både ledelse og økonomi. Det er sannsynlig at lønnen er så høy at de ikke trenger noe kunnskap om dette. Det er beklagelig og underlig at media ikke skriver om årsaken til streiken. En slik ledelse burde vært sagt opp og uten etterlønn.