Allerede abonnent? Logg inn
En gang temmet vi fossene. Nå temmer vi altså strømprisene gjennom politiske vedtak», skrøt statsminister Jonas Gahr Støre til Aps landsstyremøte tirsdag. Han holdt fram Norgespris på strøm, som sikrer husholdningene en fast strømpris på 50 øre per kilowatt-time (kWt), som et eksempel på en sosialdemokratisk reform som sikrer innbyggernes trygghet i hverdagen. Den høystemte retorikken kan framstå litt underlig for alle som husker at Ap lenge sloss med nebb og klær mot alle forslag om omfattende strømstøtte til folk flest. Så seint som 2023 mente Ap at makspris på strøm på 45 per kWt ville være en økonomisk og sosial katastrofe Da Norgespris ble innført virket det i stor grad som noe regjeringen så seg nødt til å innføre for å vinne valg og nøytralisere strømopprørere fra Rødt, Frp og Sp. Mens det å temme strømprisen er førsteklasses sosialdemokrati, er tonen en annen når det gjelder løpske drivstoffpriser. «Må leve med at energipriser svinger», var Støres budskap til folk som klager over diesel til over 30 kroner literen onsdag.
Jo Røed SkårderudBlant dei vanskelegaste sakene på bordet til arbeidsminister Kjersti Stenseng er striden om overtidsbetaling for deltidstilsette. Fleire dommar har slått fast at deltidstilsette har rett på overtidsbetaling. Men arbeidsgivarane vegrar seg. I månadsvis har partane i arbeidslivet sete i det som har blitt omtalt som «gruppearbeidet frå helvete» i eit forsøk på å komma kvarandre i møte. Partane står framleis langt frå kvarandre, kunne E24 melda tysdag. Stenseng var tydeleg i pressemeldinga ho sende frå seg i går. Ho er ikkje nøgd med situasjonen. Sjølv om det er sterke meiningar på kvar side av bordet, der både NHO, LO, KS med fleire sit, hadde statsråden likevel «forventet og håpet på mer».
Anne Kari HinnaHvor mange har vel ikke sammenliknet det pågående bukkerittet i de store KI-selskapene med Terminator-filmserien? Det er tross alt noen likheter. Kjapt om plottet (i filmen, ikke virkeligheten):Militæret i USA skaper et forsvarssystem, Skynet, for å automatisere forsvarskapasiteten. Målet er et autonomt system som tar avgjørelser uten menneskelig innblanding. Og så: KI-systemet får kontroll over hele forsvarsapparatet, blir selvbevisst, og ser menneskeheten som en trussel som må utryddes. I den virkeligheten vi har i dag, er det muligens tidsreisingen i filmene som framstår mest urealistisk. Skynet sender en drapsmaskin tilbake i tid for å ta livet av en ung John Connor, som seinere blir leder for (den menneskelige) motstandsbevegelsen. I film to er det Robert Patrick som gestalter T-1000, en skremmende androide på drapstokt. Og nå nærmer jeg meg poenget. Uten at jeg klarer å sette fingeren på nøyaktig hvorfor, så framstår Patrick mer skummel i et intervju fra 2017, enn i filmen fra 1991.
Bjørn S. Kristiansen