Kringla HeimsinsRenessansen

Stø kurs og trygg havn

Langs norske og svenske kyster finner man maritime ristninger fra 1500- og fram til 1800. Hva forbandt folk med kompassrosene?

KART OG KOMPASS: Kompassroser fantes ikke bare på kart, som dette sjøkartet over Portugals kyst – de ble også risset inn i stein mange steder langs Norges kyst. Funksjonen til rosene er noe uklar, men kan henge sammen med renessansens begeistring for runeinnskrifter. ILLUSTRASJON: FRA CHRISTOFFEL PLANTIJN «SJØFARTENS SPEIL», 1584 KART OG KOMPASS: Kompassroser fantes ikke bare på kart, som dette sjøkartet over Portugals kyst – de ble også risset inn i stein mange steder langs Norges kyst. Funksjonen til rosene er noe uklar, men kan henge sammen med renessansens begeistring for runeinnskrifter. ILLUSTRASJON: FRA CHRISTOFFEL PLANTIJN «SJØFARTENS SPEIL», 1584

«Sjøfolk er, når alt kommer til alt, en tredje sorts mennesker, som verken hører til de levende eller til de døde; deres liv er kontinuerlig på vent», skrev den engelske presten og forfatteren John Flavel i sin «Navigation Spiritualized» i 1664. Sjømannslivet og sjøreiser i det hele var gjennom årtusener en risikabel affære. Det er ikke mulig å se bort fra dette faktum når en skal prøve å forstå bakgrunnen for en gåtefull type kulturminner som finnes mange steder på kysten – nemlig kompassroser som er risset inn i berg i havner og uthavner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Mer fra Klassekampen

Oppslagsverk

Hvem er det som skriver artiklene på Wikipedia? Det er mye dugnad, men også litt defi­ni­sjons­makt, ifølge wikipe­dianer Morten Olsen Haugen.

Reportasje

I juni sto den nordirske hoved­staden i flammer. En måned seinere forsøker ofrene for de rasistiske opp­­tøyene å finne tilbake til hverdagen i en by farget svart av sot.

Brasil

Under valget i Brasil står selve demo­kra­tiet på spill