Kringla HeimsinsRenessansen

Stø kurs og trygg havn

Langs norske og svenske kyster finner man maritime ristninger fra 1500- og fram til 1800. Hva forbandt folk med kompassrosene?

Frans-Arne Stylegar
KART OG KOMPASS: Kompassroser fantes ikke bare på kart, som dette sjøkartet over Portugals kyst – de ble også risset inn i stein mange steder langs Norges kyst. Funksjonen til rosene er noe uklar, men kan henge sammen med renessansens begeistring for runeinnskrifter. ILLUSTRASJON: FRA CHRISTOFFEL PLANTIJN «SJØFARTENS SPEIL», 1584 KART OG KOMPASS: Kompassroser fantes ikke bare på kart, som dette sjøkartet over Portugals kyst – de ble også risset inn i stein mange steder langs Norges kyst. Funksjonen til rosene er noe uklar, men kan henge sammen med renessansens begeistring for runeinnskrifter. ILLUSTRASJON: FRA CHRISTOFFEL PLANTIJN «SJØFARTENS SPEIL», 1584

«Sjøfolk er, når alt kommer til alt, en tredje sorts mennesker, som verken hører til de levende eller til de døde; deres liv er kontinuerlig på vent», skrev den engelske presten og forfatteren John Flavel i sin «Navigation Spiritualized» i 1664. Sjømannslivet og sjøreiser i det hele var gjennom årtusener en risikabel affære. Det er ikke mulig å se bort fra dette faktum når en skal prøve å forstå bakgrunnen for en gåtefull type kulturminner som finnes mange steder på kysten – nemlig kompassroser som er risset inn i berg i havner og uthavner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Mer fra Klassekampen

Reportasje

De brutale metodene for tvangs­mo­bi­li­sering av soldater er i ferd med å forgifte forholdet mellom den ukrainske staten og befolk­ningen.

Utdanning

Silje Hammerstad står i front for noregs­his­torias lengste læ­rar­streik. I Bibelen finn ho streike­kraft.

Nord-amerika

Canadas handels­­krig mot USA er en kamp for å overleve, og det er ikke gitt at den er mulig å vinne, sier Michael Ignatieff, tidligere leder av Canadas Liberale parti.