Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Langs norske og svenske kyster finner man maritime ristninger fra 1500- og fram til 1800. Hva forbandt folk med kompassrosene?

Stø kurs og trygg havn

Kringla HeimsinsRenessansenFrans-Arne Stylegar
KART OG KOMPASS: Kompassroser fantes ikke bare på kart, som dette sjøkartet over Portugals kyst – de ble også risset inn i stein mange steder langs Norges kyst. Funksjonen til rosene er noe uklar, men kan henge sammen med renessansens begeistring for runeinnskrifter. ILLUSTRASJON: FRA CHRISTOFFEL PLANTIJN «SJØFARTENS SPEIL», 1584

For renessansens sjøfolk, adelige og konger var kompasset mer enn et navigasjonsverktøy.

«Sjøfolk er, når alt kommer til alt, en tredje sorts mennesker, som verken hører til de levende eller til de døde; deres liv er kontinuerlig på vent», skrev den engelske presten og forfatteren John Flavel i sin «Navigation Spiritualized» i 1664. Sjømannslivet og sjøreiser i det hele var gjennom årtusener en risikabel affære. Det er ikke mulig å se bort fra dette faktum når en skal prøve å forstå bakgrunnen for en gåtefull type kulturminner som finnes mange steder på kysten – nemlig kompassroser som er risset inn i berg i havner og uthavner.