Naturligvis

Bakom skin skogane

Skog har fleire klimaverknader enn evna til å reflektere solljos.

Trygve Refsdal, forstkandidat
LJOS OG SKUGGE: Ein kombinasjon av mørk granskog og opne og ljose landbruksland, som i Hallingdal, kan gje både god karbonfangst og god refleksjon av inngåande solstråling, skriv Trygve Refsdal. Her motiv frå Hallingdal måla av billedkunstnaren Magne Galåen. FOTO: HALLINGDAL MUSEUM LJOS OG SKUGGE: Ein kombinasjon av mørk granskog og opne og ljose landbruksland, som i Hallingdal, kan gje både god karbonfangst og god refleksjon av inngåande solstråling, skriv Trygve Refsdal. Her motiv frå Hallingdal måla av billedkunstnaren Magne Galåen. FOTO: HALLINGDAL MUSEUM

Den 28. mars hadde professor Hans Martin Seip eit innlegg i Klassekampen, der han drøftar landjorda si refleksjonsevne eller det vi kallar albedo. Flater med skog har til vanleg låg albedo. Seip skriv: «Dersom en planter skog på et åpent område, vil albedoeffekten bidra til oppvarming og kan i mange tilfeller mer enn oppveie klimavirkningen av økt CO2-opptak.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Naturligvis

Markus Lohne Hustad

Et nytt program i USA skal støtte rege­ne­rativt jordbruk. Blir amerikansk jordbruk nå great again?

Stefan Sundström

Mellom dødsfallet og begra­velsen holdt jeg meg opptatt med å dra til Almedalen, av alle steder.

Kathrine Kinn

Gammel skog blir sett på som «upro­duk­tiv». Det minner om historien om norske småbruk, en generasjon senere.