Hvem var det igjen som sa «menneskets ulykke kommer av at det ikke kan være alene i et rom»? Men så, brått … jeg tråkker bremsepedalen i bonn så det hviner. Plutselig har hun forandret retning og snåver anelsesløst ut i fotgjengerfeltet, forskanset bak øreklokker, solbriller og blikket fiksert i mobilen. Hun stanser midt i feltet og fingrene taster rutinert på mobilen. Tar sin tid. Bilene tuter bak meg. Etter en stund beveger hun seg søvngjengersk over til fortauet.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
