Kronikk

Vannplantens forbannelse

Europeiske kolonister spredte vannhyasinten. Nå truer planten livsgrunnlaget til verdens fattigste.

BITRE BLOMSTER: Vannhyasinten legger seg som et lokk over vann og innsjøer, og truer både menneske- og dyreliv. Her forsøker fiskere å navigere gjennom et plantefelt på Buriganga-elven i Dhaka, Bangladesh. FOTO: MUNIR UZ ZAMAN/AFP, NTB SCANPIX MUNIR UZ ZAMANBITRE BLOMSTER: Vannhyasinten legger seg som et lokk over vann og innsjøer, og truer både menneske- og dyreliv. Her forsøker fiskere å navigere gjennom et plantefelt på Buriganga-elven i Dhaka, Bangladesh. FOTO: MUNIR UZ ZAMAN/AFP, NTB SCANPIX MUNIR UZ ZAMAN

Millioner av mennesker i Afrika og Asia får nå livsgrunnlag og livskvalitet forringa på grunn av en enkelt plante: vannhyasint. I og for seg er dette en flott vannplante, som gjør seg godt som prydplante. Det var da også derfor den havna i Rwanda rundt 1850 – innført av belgiske kolonister. Til USA kom den for over 100 år siden, og har etter hvert spredt seg til 20 delstater. Den har også bitt seg fast i godt 50 land i Asia og Afrika.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Om KI tar over jobbene våre, må vi få betalt for data som tilhører oss.

Fokuset på Pisa-testane har ikke gjort skulen til ein betre stad. Resultata har heller ikkje blitt betre.

Norge har inngått et tett digitalt samarbeid med India. La oss håpe at vi har tatt lærdom av Telenors Myanmar-skandale.