Klassikeren

Tysk, dødskraftig kost

KLEMPERER I LONDON: En stille stund samme år som det tyske rekviemet ble spilt inn. FOTO: HERB SNITZER/MICHAEL OCHS ARCHIVE/GETTY IMAGES Herb SnitzerKLEMPERER I LONDON: En stille stund samme år som det tyske rekviemet ble spilt inn. FOTO: HERB SNITZER/MICHAEL OCHS ARCHIVE/GETTY IMAGES Herb Snitzer

Bare så det er sagt, sånn helt i begynnelsen. Dette er svære greier. Ikke bare er verket svært. Brahms’ rekviem der han tonesetter tekster fra den tyske bibel i stedet for den tradisjonelle latinske teksten som de fleste andre komponister har tatt i bruk opp gjennom historien. «Requiem», messe for de døde sjeler, tonesatt fra 1400-tallet og like livskraftig, jeg holdt på å skrive, like dødskraftig, fram til i dag.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.