Ordet «istid» gir vel i dag helst assosiasjoner til Disney-filmer om et usannsynlig dyreliv i snø og is – og noe som var for svært lenge siden. Tanken på at store deler av den nordlige halvkule, inkludert Norge, engang skulle vært dekket av is, er vanskelig å fatte. Og enda mer utenkelig var denne forestillingen da den dansk-norske bergverksingeniøren Jens Esmark (født 1762 i Houlbjerg i Jylland, død 1839 i Christiania) for vel to hundre år siden kom med denne teorien – og dermed kom sveitseren Louis Agassiz, som vanligvis får æren for dette, mange år i forkjøpet.
Gjennom klimahistorien kan jordas geologi ha hatt mye å si for hvor varmt – og kaldt – det har blitt i verden.
Hva trigget istidene?
