Kronikk

Mørke skyer over Mali

En ny massakre viser at konflikten i Mali blir hardere og antar en stadig sterkere etnisk dynamikk.

HAR IKKE KONTROLL: I store deler av Mali utnytter jihadister et svakt og dysfunksjonelt statsapparat. Her patruljerer maliske styrker i Gao, etter at en jihadistisk gruppe utførte et selvmordsangrep i november 2018. FOTO: UKJENT FOTOGRAF, AFP/NTB SCANPIX HAR IKKE KONTROLL: I store deler av Mali utnytter jihadister et svakt og dysfunksjonelt statsapparat. Her patruljerer maliske styrker i Gao, etter at en jihadistisk gruppe utførte et selvmordsangrep i november 2018. FOTO: UKJENT FOTOGRAF, AFP/NTB SCANPIX

Lørdag 23. mars ble minst 134 personer av Fulani-folket, inkludert kvinner og barn drept i Ogossaou, en landsby midt i Mali nær grensen til Burkina Faso. Omfanget og brutaliteten var så høyt at hendelsen også ble rapportert i norske medier, men den representerer bare det foreløpige bunnpunktet i en pågående voldsspiral mellom ulike etniske grupper. Spørsmålet som reiser seg er hvordan Norge og det internasjonale samfunn, som er tungt engasjert i Mali, kan bidra til å demme opp for denne utviklingen?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Ein gong var FN framleis verda sitt håp om fred. Også på den vesle landstripa på Gaza.

Hvis ikke de europeiske krigs­ro­pene skal bli en selvopp­fyl­lende profeti, er det kanskje på tide at mediene begynner å diskutere muligheten for fred?

Antira­sistisk senter får verken støtte eller aner­kjen­nelse fra myndig­he­tene. Blir vi ignorert fordi vi er for kritiske?