Kronikk

Mørke skyer over Mali

En ny massakre viser at konflikten i Mali blir hardere og antar en stadig sterkere etnisk dynamikk.

HAR IKKE KONTROLL: I store deler av Mali utnytter jihadister et svakt og dysfunksjonelt statsapparat. Her patruljerer maliske styrker i Gao, etter at en jihadistisk gruppe utførte et selvmordsangrep i november 2018. FOTO: UKJENT FOTOGRAF, AFP/NTB SCANPIX HAR IKKE KONTROLL: I store deler av Mali utnytter jihadister et svakt og dysfunksjonelt statsapparat. Her patruljerer maliske styrker i Gao, etter at en jihadistisk gruppe utførte et selvmordsangrep i november 2018. FOTO: UKJENT FOTOGRAF, AFP/NTB SCANPIX

Lørdag 23. mars ble minst 134 personer av Fulani-folket, inkludert kvinner og barn drept i Ogossaou, en landsby midt i Mali nær grensen til Burkina Faso. Omfanget og brutaliteten var så høyt at hendelsen også ble rapportert i norske medier, men den representerer bare det foreløpige bunnpunktet i en pågående voldsspiral mellom ulike etniske grupper. Spørsmålet som reiser seg er hvordan Norge og det internasjonale samfunn, som er tungt engasjert i Mali, kan bidra til å demme opp for denne utviklingen?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Norske myndig­heter må behandle Tommy Olsen som menneske­retts­for­kjem­peren han er og nekte utlevering til Hellas.

Når åpne obser­va­tører mister oversikt, oppstår en ny type kjerne­vå­pen­po­li­tikk: Den under­jor­diske.

Planene om å bygge spreng­stoffab­rikk i Asker vil skade både mennesker og miljø.