Gjestespill

Eit tuntre i norsk folkemusikk til minne

VERDT Å HØYRE: Denne plata opnar med et opptak fra 1971, der Olav Øyaland spelar «Tuntreet». VERDT Å HØYRE: Denne plata opnar med et opptak fra 1971, der Olav Øyaland spelar «Tuntreet».

Nå spirer og gror det i tuntrea rundt om, snart skimtar ein grønt iblant alt det grå og brune. Alle gardstun med respekt for seg sjølve har eit tuntre. Tuntreet vaktar over gard og tun, det held tunet saman, og minner folk om at historia strekker seg langt bakover, og vidare framover etter at vi er borte. «Tuntreet» er også namnet på ein hardingfeleslått, ein slått som alltid har fått meg til å tenkje på spelemannen Olav K. Øyaland frå Austbygda i Tinn. Fredag 22. mars gjekk han bort, og med det miste vi eit tuntre i norsk folkemusikk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Lyttepause

Jeg har et ambivalent forhold til jul. Først av alt er måneden desember krevende for en utflytta østlending bosatt på Vestlandet. Sannsynligheten for snø og sol er minimal mens sannsynligheten for striregn, gråvær og stiv kuling er stor. Måneden er også krevende for oss som på et eller annet vis legger til rette for julekonserter, julebord og juleavslutninger. Desember er tolvtimers arbeidsdager hele måneden i strekk, fylt av gjester og publikum som er glade når de kommer, men fort kan tippe over til å bli en skikkelig julegrinch før de går. Videre har jeg et mildt sagt anstrengt forhold til kjøpegalskapen og syns at gavekjøret er slitsomt. Kloden vår trenger ikke at vi handler en skokk med ting ingen egentlig trenger, spesielt ikke i den tiden vi står i, der ulikhetene i samfunnet blir større og større. Når det er sagt syns jeg juletiden også er voldsomt fin, da den gir meg anledning til å lytte til musikk.

Intervju

Føler seg motar­beidet

Det peker i riktig retning for deler av platebransjen, men prøver noen å stikke kjepper i hjulene?

Konsert

Uten driv

Dirigent Stutzmann klarte ikke å løfte Oslo-filharmoniens Tsjajkovskij.