Signert

Repre­sen­tasjon, repre­sen­tasjon, repre­sen­tasjon

Velgerne, det er de andre.

© ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM © ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

Å følge med på Emmanuel Macrons presidentskap siden han ble valgt for snart to år siden, har vært som å se på en ulykke i sakte film. Mange fryktet at den forandringen han påsto å skulle stå for, ikke ville komme, og at liberaliseringspolitikken tvert imot ville berede grunnen for mer fortvilelse og ekstremisme. Hvordan det har gått så langt, vet vi. Det går en linje fra presidentens uttalelser om «betydningsløse mennesker» fra juli 2017, til volden som nå utspiller seg i gatene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Signert

Jason Arday-saka er ei påminning om alltid å stille kritiske spørsmål, også til sterke historier.

Debatten om terror­angrepet i Berlin har gitt meg følelsen av å være tilbake på 2000-tallet.

22. juli har blitt en dag for de sørgende. Det er synd og skam, skriver Marte Michelet