Anmeldelse

Hvileløse essay

Bevegelig: Ida Lødemel Tvedt hopper rundt i samtidens intellektuelle territorium.

Frode Helmich Pedersen
DET PERSONLIGE: Tvedt overbeviser om at det personlige essayet fremdeles er tiltrengt. FOTO: HELGE SKODVIN Helge SkodvinDET PERSONLIGE: Tvedt overbeviser om at det personlige essayet fremdeles er tiltrengt. FOTO: HELGE SKODVIN Helge Skodvin

Ida Lødemel Tvedt

Marianegropen

Litteratur

Gyldendal 2019, 368 sider

I essayet «Montaigne som pseudoessayist» (2015) hevder Eivind Tjønneland at essayistikken i vår tid er blitt for selvbiografisk, og dermed uinteressant – ja, at disse tekstene egentlig ikke fortjener navnet essay overhodet, men i stedet burde utstyres med den mer treffende sjangerbetegnelsen «selfie-artikler». Om man følger Tjønnelands tankegang, er det ingen grunn til å juble over Ida Lødemel Tvedts debutbok «Marianegropen», som nesten utelukkende består av selvbiografiske essay.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Essay

Paal Brekke falt som modernist mellom to stoler. Han fortjener å bli lest på nytt.

Kommentar

Anne B. Ragde har også eit arbei­dar­hjarte.

Nordisk råd

Det utbreidde ubehaget over Rachel Cusks nye roman vitnar om at boka rører ved noko viktig.