Kronikk

Habi­li­tets­dansen i VG-huset

Med sin nærmest verdiløse evaluering av egen innsats i Giske-saken, gambler VG med tilliten til den fjerde statsmakt.

BUKKENE OG HAVRESEKKEN: At VGs eget personell evaluerer avisa i saken om Giske-videoen, er sterkt foruroligende, skriver Geir Woxholth. Her sjefredaktør Gard Steiro, nyhetsredaktør og leder for rapportarbeidet Tora Bakke Håndlykken og styreleder Torry Pedersen onsdag. FOTO: BERIT ROALD/NTB SCANPIX Roald, BeritBUKKENE OG HAVRESEKKEN: At VGs eget personell evaluerer avisa i saken om Giske-videoen, er sterkt foruroligende, skriver Geir Woxholth. Her sjefredaktør Gard Steiro, nyhetsredaktør og leder for rapportarbeidet Tora Bakke Håndlykken og styreleder Torry Pedersen onsdag. FOTO: BERIT ROALD/NTB SCANPIX Roald, Berit

Pressen og andre massemedier omtales som kjent som den fjerde statsmakt. Betegnelsen har en indirekte referanse til maktfordelingsprinsippet. Det er pressens oppgave å overvåke og kritisere de formelle statsmaktene (storting, regjering og domstolene) når den tilsiktede maktfordelingen dem imellom blir utfordret.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Gaza er et ekspe­riment som lærer oss uendelig mye om menneskets grenser.

Middel­al­derens korstog bør stå som en historisk advarsel, men beundres av USAs forsvars­mi­nister.

Har norsk freds­mek­ling bidratt til en humanitær katastrofe?