Hvis vi skal nå forpliktelsene i Parisavtalen og FNs bærekraftsmål må vi tenke nytt om energibruk, produksjon, forbruk og avfall, og vi må gjøre kolossale endringer på tvers av sektorer. Det fordrer felles innsats på tvers i samfunnet.
Allerede abonnent? Logg inn
En reise til Bordeaux med avreise i neste uke ble bestilt for flere måneder siden. Er det riktig av oss å gjennomføre reisen? Forsikringsselskapet skriver på sin nettside at «velger du å avbryte reisen din uten at lokale myndigheter har beordret evakuering, vil ikke reiseforsikringen dekke reiseavbrudd». Det rapporteres fra Bordeaux at luften i de smale gatene i gamlebyen ikke er optimal i disse dager. Vi har selvfølgelig brukt munnbind før. Hundretusener er evakuert fra sine hjem i området og det rapporteres om stort press på hotellene. Lokale myndigheter oppfordrer turister til å holde seg unna. Er det moralsk riktig av oss å reise til Bordeaux slik situasjonen er? Hvordan vil de lokale se på at vi kommer og opptar et hotellrom i en uke som om situasjonen var normal? Jeg synes det hadde vært naturlig om norske myndigheter snart kom med et klart reiseråd om at nordmenn ikke bør gjennomføre unødvendige reiser til de brannrammede områdene i Frankrike slik situasjonen er nå. For det er neppe slik at problemene for lokalsamfunnene i Gironde inkludert Bordeaux er over i det øyeblikket brannene dør ut. Hotellsenger vil det være knapphet på i flere uker framover.
Gunnar ThraningOver de siste 70 år har det vært en ekstrem utvikling innen toppidrett. Jeg tenker ikke på prestasjoner, men på sirkuset rundt. I «min» idrett, skøyter, ble nok de gamle helter som Hjallis og Knut Kupper’n dyrket i media, men de tjente og levde bare som vanlige folk. Knut fikk nok billige materialer da han bygde seg eget hus. Hjallis fikk drahjelp til å starte sportsbutikk, men gikk konkurs. Jeg skrev i sin tid på 70-tallet idrettsromanen «Trylleringen» med kritikk av kommersialisering. Det var å tisse i havet.
Lasse EfskindNorsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) er meget kritisk til bunnfradraget som trekkes fra alle som søker produksjonstilskudd, og som Håvard Teigen skriver om i Klassekampen 25. juli. Bunnfradraget er urettferdig fordi det får størst virkning for de minste matprodusentene. I NBS sitt primærkrav som vi publiserer etter jordbruksforhandlingene hvert år, skriver vi følgende: «Fra summen beregnet av produksjonstilskuddet trekkes et bunnfradrag på 6000 kroner. Det trekkes ikke bunnfradrag fra avløsertilskudd eller fra distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker.» Bunnfradraget har større prosentmessig betydning jo lavere tilskuddssum du mottar. På den måten rammer bunnfradraget små gårdsbruk i større grad enn større bruk.
Tor Jacob Solberg