Homo politicus

Pengegaloppen

Når politikken blir en konkurranse om pengestøtte, er det høyresida som vinner.

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

Det har regnet penger over høyrepartiene de siste ukene. Først ga Stein Erik «jeg-føler-meg-ikke-rik» Hagen en million kroner til Akershus Venstre. Man trenger ikke å være kasserer i et fylkesstyre for å forstå hvilken kjempesum det er, men det hjelper. Noen dager senere fulgte småflaske- og erotikaentusiast Christian Ringnes opp med et tilsvarende beløp til Høyre. Partiene er glade for støtten av rent praktisk årsaker, men det finnes (selvfølgelig) også en ideologisk begrunnelse for hvorfor det er et sunnhetstegn at Norges rikeste holder liv i en upopulær regjering: I «Capitalism and Freedom» skrev Milton Friedman at sosial ulikhet fører til politisk frihet, nettopp fordi det muliggjør slik mesenvirksomhet. I et sosialistisk samfunn vil ingen være rike nok til å finansiere arbeidet til alternativt tenkende, hevdet Friedman, og slik kan man konkludere med at Hagens og Ringnes’ rikdom er forutsetningen for vår alles politiske frihet. Det blir sikkert fint å tenke på for de andre fylkeslagene i det som snart heter Viken, når Abid Raja kan ta helikopter mellom ulike hjørner av monster-regionen for å drive valgkamp.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Homo politicus

Kan eldre­bøl­gen løse bolig­krisen?

Vi trenger en demo­kratisk samtale om hva slags stabilitet penge­po­li­tikken skal sikte mot.

Det er mange effektive måter å kutte i utgiftene på om man godtar at belast­ningen flyttes til individet.