Man kan si hva man vil om Michel Houellebecq, og det gjør man da også, men melke kyr, det kan han ikke. I hans siste roman, «Serotonine» skriver han blant annet om melkebøndene i Normandie, som pålegges så sterke krav fra EU i Brussel, at de må legge ned og stenge fjøsdørene for godt. Hovedpersonens venn, slottsherren Aymeric d’Harcour-Olonde, eier flere tusen hektar jord. Han har 300 melkekyr, men sitter så trangt i det at han ikke ser seg råd til å anskaffe seg et moderne melkeanlegg. Han melker kyrne sine for hånd, alene. Han avskyr industriell husdyrdrift og er dessuten av den sympatiske oppfatning at han tror kyrne foretrekker å bli melket av menneskehender. Han fôrer med gras og høy. Dyra får gå ut sommer som vinter. Kyrne er av rasen Vache Normande, visstnok innført av vikingene i sin tid. Melken har spesiell kvalitet og er ettertraktet for produksjon av camembert-ost.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
