«Og vi drikker bare / Øl, vin og Coca cola! / Slutt å vær så bleik og sur da». Slik lyder de tre sentrale verselinjene i verket «Bleik og sur» av Katastrofe og Staysman, som repeteres 18 ganger. De utgjør en nihilistisk berettelse om det postmoderne mennesket som oppsøker en hedonistisk ekstase i håp om å slippe unna livets meningsløshet.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
