Anmeldelse

Mystisk Murakami

Kunstnerisk prosess: Selv ikke Haruki Murakami vet hvor historiene hans fører, men man reiser gladelig med ham likevel.

INNSIKT: «Drapet på kommandanten» tematiserer den kreative skapelsesprosessen blant annet innen den japanske nihonga-tradisjonen, der dette maleriet, «Snø» (1940) av Uemura Shoen, er et eksempel. ILLUSTRASJON: WIKIMEDIA INNSIKT: «Drapet på kommandanten» tematiserer den kreative skapelsesprosessen blant annet innen den japanske nihonga-tradisjonen, der dette maleriet, «Snø» (1940) av Uemura Shoen, er et eksempel. ILLUSTRASJON: WIKIMEDIA
Litteratur

Haruki Murakami

Drapet på kommandanten. Bok 1

Litteratur

Oversatt av Yngve Johan Larsen og Ika Kaminka

Pax 2019, 408 sider

Haruki Murakami har skrevet mange bøker om milde menn med dametrøbbel, som blir utsatt for merkverdige hendelser mens de lager seg lette måltider og drikker måtelige mengder med alkohol. «Drapet på kommandanten» er fortalt av nettopp en slik karakter, en portrettmaler hvis liv dyttes ut av sin vante gang da hans kone plutselig ber om skilsmisse. Boka er skrevet i fortid, og allerede i prologen blir vi fortalt at separasjonen ble kortvarig: «Det var bare i disse ni månedene at jeg var fanget i en uforklarlig og kaotisk situasjon. Det var på alle måter en eksepsjonell og unormal periode i livet mitt.» Et slikt uventet oppbrudd er et godt utgangspunkt for en roman av bevissthetsåpnende dimensjoner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Mennesket prøver å kontrol­lere verden. Vi må gi slipp, mener Hartmut Rosa.

Nordisk råd

Hvorfor er det så vanskelig å skrive om sex?

Kommentar

Margaret Atwood om ameri­kanske tilstander.