Forrige uke var jeg hjemme hos en sambygding som hadde bedt meg komme og se på noen gamle plater ho hadde arva. Jeg satt i stua hennes med en tung eske på fanget. Vi hadde tatt lokket av esken, og lukta av støv og forgangen tid fylte rommet.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
