Feminist javisst

Myten om Medea

Vi er meir vant til familietragedien når det er pappa som drep.

REGEL OG UNNTAK: Kva om det var Jason, ikkje Medea, som drap sine barn? Det spør Kristina Leganger Iversen. Her Selome Emnetu i «2 x Medea» på Torshovteatret. FOTO: ØYVIND EIDE, NATIONALTHEATRET OyvindEideREGEL OG UNNTAK: Kva om det var Jason, ikkje Medea, som drap sine barn? Det spør Kristina Leganger Iversen. Her Selome Emnetu i «2 x Medea» på Torshovteatret. FOTO: ØYVIND EIDE, NATIONALTHEATRET OyvindEide

Då nyhenda kom for eit par veker sidan om ei kvinne i Bergen som var tiltalt for å ha freista å drepe sine eigne barn, hadde eg nett vore og sett teaterstykket 2 x Medea på Torshovteatret. Nyhenda kom og forsvann raskt frå nettet, kvinna blei tiltalt, men så blei det tyst omkring den tragiske saka. Eg tenkte eigentleg ikkje så mykje meir på akkurat det tilfellet, men eg tenkte på Medea, og på kvifor ho fascinerer oss slik: Ifølge gresk mytologi er ho er kvinna som for tusenvis av år sidan drep barna sine for å hemne seg på mannen som har forlate henne. Dei siste tretti åra har denne figuren entra scena i ei rekke ulike skodespel. Svenske Sara Stridsberg har sitt skodespel «Medealand», austerrikske Christa Wolf har skrive sitt «Medea» og canadisk-britiske Rachel Cusk har også laga sin versjon.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Feminist javisst

Glem kriger og klimakrise – det som virkelig er verdt å gå til kamp for, er visst kjønns­or­denen.

Det var en tid da fotball uteluk­kende var en manneting

Når flexi-barna leker mens mamma sitter i Teams-møte, er helse­ar­bei­dernes unger alene hjemme i byen.