Kringla HeimsinsAntikken

Hvem eier antikken?

På 1800-tallet ville nordeuropeere leve som antikkens grekerne. Men var det kulturell appropriering?

Vi kan ikke studere antikkens historie uten å forholde oss til hvordan den er blitt brukt i ettertiden. Når nordeuropeiske hovedsteder på 1800-tallet ble overstrødd med signalbygg i gresk stil, gjenspeiler det en idé om antikken som et estetisk ideal som kunne løsrives fra sitt geografiske opphavssted. De antikkinspirerte bygningene luktet tradisjon og ga legitimitet til stadig nye ideologier og institusjoner. Til og med de antikke stedsnavnene ble appropriert: Hammersborg ble kalt «Christianias Akropolis», København og Edinburgh begge påberopte seg å være «Nordens Athen». Hva gjorde dette med forholdet til det egentlige Athen og Akropolis?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Mer fra Klassekampen

Medier

Document-redaktør Hans Rustad beskriver politiker Sofia Rana som «hardcore venstre­mi­li­tant». – Jeg kan ikke stoppe dem, men jeg kan vise verden hvem de er, sier Rana.

17. mai

LO-nestor Peggy Hessen Følsvik henter inspi­rasjon fra gamle helter.

Reportasje

Fjorårets presi­dentvalg ble annullert, og den prorus­siske vinneren fikk forbud mot å stille igjen. Søndag kan velgerne hans svare ved å gi makta til en erklært trumpist.