Forskjellige sjangere åpner opp for forskjellige rom til å uttrykke (eller ikke uttrykke) bestemte realiteter eller reaksjonsmønstre. Det er interessant å spørre seg om hvorfor noen litterære sjangrer, med sine trekk og kjennetegn, er mer populære i visse perioder enn i andre. Så hvorfor ble de islandske sagaene, med sin spesifikke ikke-emosjonelle stemning, så populære blant islendinger i det 13. og 14. århundre? Svaret på dette spørsmålet er selvfølgelig ikke enkelt, og for å få en bedre forståelse av det bør elementer fra tidens politiske historie, tilgjengelighet og bruk av skriftmediet, sosiologiske betraktninger og litterær smak kombineres.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
