Anmeldelse

Svart-hvitt

Melodramatisk: Margaret Skjelbreds novelledebut er både litt for tung og litt for lett.

MØRK KOLORITT: Det tragiske tar stor plass i «Hadde jeg vinger». ILLUSTRASJON: «SKIGÅER I SNØLANDSKAP» (CA. 1918) AV AKSEL WALDEMAR JOHANNESSEN, WIKIMEDIA MØRK KOLORITT: Det tragiske tar stor plass i «Hadde jeg vinger». ILLUSTRASJON: «SKIGÅER I SNØLANDSKAP» (CA. 1918) AV AKSEL WALDEMAR JOHANNESSEN, WIKIMEDIA

Margaret Skjelbred

Hadde jeg vinger

Litteratur

Tiden 2019, 158 sider

«Alt dette hvite. All denne snøen som daler i store flinger. Den har så mye barndom i seg.» Slik åpner Margaret Skjelbreds siste bok «Hadde jeg vinger», hennes første novellesamling etter å ha skrevet flere diktsamlinger, romaner og barnebøker. Myk, dalende snø som bærer barndom i seg, er et typisk bilde i Skjelbreds noveller. Hun har en evne til å skape presise, poetiske bilder som setter stemningen for den videre lesingen, ofte sett fra barnets perspektiv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Paal Brekke falt som modernist mellom to stoler. Han fortjener å bli lest på nytt.

Kommentar

Anne B. Ragde har også eit arbei­dar­hjarte.

Nordisk råd

Det utbreidde ubehaget over Rachel Cusks nye roman vitnar om at boka rører ved noko viktig.