Naturligvis

Vinter­gjes­tene

Er det villfuglene eller vi fuglekikkere som får mest igjen for matinga?

SKJØNN, MEN LUNEFULL: Stillitsen dukker gjerne opp på fuglemateren om vinteren, til glede for fuglekikkere som får beundre den iltre lille villfuglen på nært hold. FOTO: ANDREAS TJERNSHAUGEN SKJØNN, MEN LUNEFULL: Stillitsen dukker gjerne opp på fuglemateren om vinteren, til glede for fuglekikkere som får beundre den iltre lille villfuglen på nært hold. FOTO: ANDREAS TJERNSHAUGEN

En håndfull stillitser kommer daglig innom fuglemateren vår. De er ute etter solsikkefrø. Stillitsene er vakre, men iltre små fugler som stadig snapper etter sidemannen med nebbet, eller utkjemper luftslag om tilgangen til de beste plassene. Og for noen farger de har! Fjeset er rødt, kroppen snøhvit og lysebrun og vingene har mønster i signalgult og svart.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Naturligvis

Man gir helt frivillig fra seg en verdens­orden som en gang skulle utrydde sult og krig.

Det er ikke for småbru­kerens skyld at det er brukt millioner på helikopter, geologer og kartlag i Telemark.

Også mikrober reflek­terer over livet.