Gryr i norden

Den tyngste jobben

Fagbevegelsen er en demokratisk organisasjon, ikke et forsikringsselskap.

Det er ganske stilig med møter i Oslo – eller i Aberdeen. Eller setninger som «nå ringer journalistene i ett kjør». Det er lett å imponere med slike setninger. Men mest seg selv. Det betyr fåkkål i forhold til når en du kjenner har fått alkoholproblemer, og sjefen kaller inn til møte. Eller faren til en barndomskompis er involvert i en mobbe- eller arbeidsmiljøsak. Eller der en god arbeidskamerat har fått oppsigelsesbrevet. Og du kjenner kona, og vet de har en unge til på vei. Eller du sitter og holder kona til en kollega i hånda etter en arbeidsulykke.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Gryr i norden

Hørt det før?

Iblant føler jeg at jeg lever i et parallellsamfunn. I sommer fikk jeg og mange, mange andre oppleve det store fotballfellesskapet under VM. For en fest det var! Det var til og med litt koselig å stå tett i tett på nattbussen hjem etter tapet mot England. Fotballen forener. Stort sett. Men doble standarder kommer vi ikke utenom.

Statlig dumping

Det du forteller, er selvfølgelig forferdelig. Og ulovlig. Hvor jobbet du? Ny søndag, nye historier. Blikkenslagere, malere, rengjørere, betongarbeidere. Lurt, undertrykt, behandlet som søppel. Nye saker registreres og sendes til fagforeningens forhandlere.

Plikten å si fra

Det er stillheten som er verst. Når ingen reagerer, eller ingen sier noe. Khadija Khalid skrev dette i Aftenposten 29. mai i et innlegg om rasisme hun har opplevd på jobb. Hun fortalte også om kollegaen sin som tok grep da hun ble utsatt for rasisme fra en pasient. Pasienten hadde gjort det klart at han ville ha en «norsk» lege. Kollegaen gikk til pasienten med et skjema for frivillig utskrivelse og gjorde det klart at 1.