Marcus Paus
En hellig, alminnelig lek
Sanger til dikt av André Bjerke
Da jeg var rundt ti år gammel, oppdaget jeg en hemmelig hage, midt i den søvnige småbyen som jeg soknet til. Plutselig befant jeg meg i en verden full av mysterier og skjulte skatter. I virkeligheten var det vel bare et kommunalt bibliotek, som jeg nå besøkte for første gang. Noen titalls reoler fylt med bøker, som for meg dannet en labyrint av muligheter. Jeg fant frem så mange verker som jeg klarte å bære. Den kloke, kvinnelige bibliotekaren sa at jeg nok hadde valgt ut litt mange bøker. Men at jeg likevel skulle få låne dem, om jeg bare lovet å lese alle sammen. Jeg avga et høytidelig løfte om det, mens hjertet fremdeles hamret litt i frykt for å bli fratatt skatten, rett før jeg kunne gå ut i hverdagen og sollyset.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
