DebattAkademia

Godt nytt år for avko­lo­ni­sering!

Tore Linné Eriksen, historiker
FLERE PERSPEKTIVER: Avkolonisering har vært et hett tema på mange arenaer i år. Her Máret Ánne Saras kunstverk med 400 reinsdyrskaller foran Stortinget i protest mot tvangsslakting. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB SCANPIX Junge, HeikoFLERE PERSPEKTIVER: Avkolonisering har vært et hett tema på mange arenaer i år. Her Máret Ánne Saras kunstverk med 400 reinsdyrskaller foran Stortinget i protest mot tvangsslakting. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB SCANPIX Junge, Heiko

2018 var året hvor kampen for «avkolonisering» innenfor universitetsmurene for alvor kom til Norge. Det bør ikke overraske, ettersom et eurosentrisk hegemoni – særlig innenfor samfunnsvitenskapene – for lengst er utfordret av nye perspektiver. Det volder sikkert litt smerte at forskere fra andre deler av verden nå vil ha et ord med i laget, og ikke alle setter pris på at norske studenter og akademikere (SAIH) etterlyser mer mangfold og muligheter til å stifte bekjentskap med internasjonale fagdiskusjoner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Samfunnsforsking

Ei felles samtale om samfunnet

Dokke reirar dokke som gaukungar i trastereiret». Den godt vaksne mjølkebonden brukte analogien som ei innleiing til å påpeike eit paradoks i den moderne samfunnsforskinga. «Det er me – folket – som før dokke opp, men sjølve ser dokke ut til å gi f … i våre born». Vel, det var kraftig kost, men me kjente til bonden frå før og viste at ho vanlegvis brukar å nyansere seg etter at ho berre får rast frå seg. Det som plaga bonden var at ho meinte at me, samfunnsforskarane, ikkje lenger samtalar med dei me forskar på og for. Me kjem – nett slik me no gjorde – inn på tunet til ein bonde for å intervjue ho, me brukar ein time eller to av tida hennar, utan at korkje ho eller hennar like får noko tilbake. Og ho har eit poeng her, sjølv om ho er aldri så spissformulert. Ho peikar på eit sentralt paradoks for vår tids samfunnsforsking.

Bjørn Egil Flø og Eirik Magnus Fuglestad
Overgrep

Jo, alle menn

Statsadvokaten i New York gjenåpner etterforskningen mot syv menn som anklages for en gruppevoldtekt på en fest ved Cornell universitet i USA. Offeret ble dopet ned, og deretter gruppevoldtatt av syv menn. «Ikke alle menn» sies det ofte når kvinner åpner seg om overgrep. Da kan de se til Cornell-saken. Under gruppevoldtekten sender de syv voldtektsmennene meldinger i en gruppechat med 57 medlemmer med budskap om «gratis fitte» i overetasjen. Her er det da 57 menn i en gruppechat som enten velger å hype opp overgrepet, spørre om «butikken fortsatt er åpen», eller ikke si noen ting. Så da var det alle menn i gruppechatten, da. La oss se på samfunnet for øvrig.

Helene Hestad
Afp

Hvem bestemmer?

I Klassekampen torsdag 1. oktober står det om den pågående debatten om AFP i privat sektor. Tilleggspensjonen, som gjennomsnittlig gir 75.000 kr ekstra i året. Nesten én million arbeidstakere i privat sektor er omfattet av tariffavtaler som har AFP i dag. Det er kanskje ikke så rart at de kan bli litt temperatur i en debatt som gjelder så mye penger for så mange mennesker. Men dette handler jo ikke bare om privat sektor.

Jorunn Folkvord