Noen av oss våkner for tidlig. Radioen sender de kjedeligste programmene i reprise. Fortsatt er det et par timer til papiravisene – enn så lenge en daglig bekreftelse på at man bokstavelig talt finnes – kan hentes i postkassestativet borte ved vegen. Jeg slipper inn katten som tjener til livets tilmålte kattemat ved utendørs nattarbeid på jakt etter mus. Så fyrer jeg opp i ovnen, blander sterk kokekaffe med varm helmelk, tenner noen lys. Dalen jeg bor i er omkranset av bratte fjell. Fra november til januar er det solløst, selv om vi ikke kan påberope oss autentisk mørketid.
Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket.
Måtte 2019 bli året «psykisk helse» havnet på historiens skraphaug!
