Julejubileum

200 år med «Glade jul»

Stor julesang: Men å tolke «stille» til «glade» er å trekke bena vekk fra mystikken og løfte den karismatiske hallelujafaktoren.

STILLE NACHT-KAPELLET: I Oberndorf. FOTO: GAKURO/WIKIMEDIA COMMONS STILLE NACHT-KAPELLET: I Oberndorf. FOTO: GAKURO/WIKIMEDIA COMMONS

Det hadde egentlig vært det mest naturlige i verden om det fantes en myte rundt tilblivelsen av «Glade jul», som at Pater Josef Mohr i den østerrikske kulden hadde sett et skittent barn, kledd i istykkerrevne tøyfiller og med brødskalk i hånda. Kanskje pateren gråt av tanken på verdens urettferdigheter, og kontemplasjonen ble til bønn, der en engel en gang langt ut i småtimene åpenbarte seg for ham. Kanskje engelen ga ham et kall; å skrive et dikt om Fredsfyrsten som ble født i Betlehem. Men en slik historie finnes ikke, og Mohrs navn ble raskt glemt. Det var ikke før i 1995 at et gjenfunnet manuskript stadfestet Mohr som tekstforfatteren av «Stille Nacht».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.