Anmeldelse

En ventet katastrofe

Tungt: Det er godt gjort å etablere et så gjennomført ubehagelig univers som Gundersen gjør.

Elin Kittelsen
KLAUSTROFOBISK: I Åsne Maria Gundersens roman «Verden ender her» gjelder det å holde seg fast. FOTO: ANNA-JULIA GRANBERG, BLUNDERBUSS KLAUSTROFOBISK: I Åsne Maria Gundersens roman «Verden ender her» gjelder det å holde seg fast. FOTO: ANNA-JULIA GRANBERG, BLUNDERBUSS

Åsne Maria Gundersen

Verden ender her

Litteratur

Cappelen Damm 2018, 144 sider

Giv eg var i eit varmare Land! Med tanken om å forlate hålkeføre til fordel for en varm øy lokker Åsne Maria Gundersens debut, den lille romanen «Verden ender her» (2018). Når vi introduseres for jeg-fortelleren Hanne, en smugrøykende studiekonsulent som nærmer seg tretti, sitter hun på båten og ser grønne bananplantasjer stige fram. Hun er «i Afrika, geografisk sett, selv om øyene tilhører Spania», med en visshet om at hun «er fri, helt fri.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Intervju

Omsider har Kjartan Fløgstad skrive om seg og sitt. Det har blitt eit kollektivt portrett av indu­stri­sam­funnet han vaks opp i.

Vår egen navle

Tale til Bokma­ga­sinet i anledning 20-årsdagen.

Nordisk råd

Bokmässan i Göteborg var prega av to valdsame hendingar.