Anmeldelse

En ventet katastrofe

Tungt: Det er godt gjort å etablere et så gjennomført ubehagelig univers som Gundersen gjør.

KLAUSTROFOBISK: I Åsne Maria Gundersens roman «Verden ender her» gjelder det å holde seg fast. FOTO: ANNA-JULIA GRANBERG, BLUNDERBUSS KLAUSTROFOBISK: I Åsne Maria Gundersens roman «Verden ender her» gjelder det å holde seg fast. FOTO: ANNA-JULIA GRANBERG, BLUNDERBUSS

Åsne Maria Gundersen

Verden ender her

Litteratur

Cappelen Damm 2018, 144 sider

Giv eg var i eit varmare Land! Med tanken om å forlate hålkeføre til fordel for en varm øy lokker Åsne Maria Gundersens debut, den lille romanen «Verden ender her» (2018). Når vi introduseres for jeg-fortelleren Hanne, en smugrøykende studiekonsulent som nærmer seg tretti, sitter hun på båten og ser grønne bananplantasjer stige fram. Hun er «i Afrika, geografisk sett, selv om øyene tilhører Spania», med en visshet om at hun «er fri, helt fri.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Paal Brekke falt som modernist mellom to stoler. Han fortjener å bli lest på nytt.

Kommentar

Anne B. Ragde har også eit arbei­dar­hjarte.

Nordisk råd

Det utbreidde ubehaget over Rachel Cusks nye roman vitnar om at boka rører ved noko viktig.