Feminist javisst

Når menn blir offer

Kvifor er det så vanskeleg å sjå føre seg ei «valdskvinne»?

TEIER: Menn som er utsette for grov partnarvald, fortel ofte ikkje hjelpeapparatet om røynslene sine fordi dei er redde for ikkje å bli trudd, skriv Kristina Leganger Iversen. FOTO: GORM KALLESTAD, NTB SCANPIX Kallestad, GormTEIER: Menn som er utsette for grov partnarvald, fortel ofte ikkje hjelpeapparatet om røynslene sine fordi dei er redde for ikkje å bli trudd, skriv Kristina Leganger Iversen. FOTO: GORM KALLESTAD, NTB SCANPIX Kallestad, Gorm

Ein dag tidlegare i haust gjekk eg nedover ringvegen då noko oppsiktsvekkande skjedde kanskje 40 meter framfor meg: Ein person gjekk til åtak på kjærasten sin på fortauet, heldt kjærasten fast i øyret med ei hand og slo i ansiktet med den andre. Det var skrik og jammer før mannen fekk slite seg laus og sprang bort frå kvinna som stod skrikande igjen. Etter kvart gjekk ho eit par skritt tilbake, plukka opp noko frå bakken, det eg etter kvart forstod var dei mista nøklane som var utgangspunktet for valdsreaksjonen, medan han jogga bort frå henne. «Kom tilbake», skreik ho. «Ikkje når du er slik», svarte han. «Eg orkar ikkje vere saman med ei slik gangsterdame.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Feminist javisst

Høiby-saken er et skole­ek­sempel på dehu­ma­ni­sering av kvinner.

Praid er blitt seksu­ali­sert, blir det sagt. Ein kan like godt skulde kristen­domen for å vere prega av religion.

Hva skiller nødvendig etisk opprydding fra vanda­li­sering av et kunstverk?