DebattAndre verdskrig

Olav Sletto og æresretten

Eva Almhjell, leiar, Olav Sletto-selskapet
Bærum 20181025. En fornøyd konsernsjef Eldar Sætre og t.v pressetalsmann Bård Glad Pedersen før kvartalspresentasjonen til Equinor. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Ruud, VidarBærum 20181025. En fornøyd konsernsjef Eldar Sætre og t.v pressetalsmann Bård Glad Pedersen før kvartalspresentasjonen til Equinor. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Ruud, Vidar

15. november 2018 fekk forfattaren Olav Sletto ei orsaking frå leiaren i Den norske Forfatterforening, Heidi Marie Kriznik, for urettvis handsaming etter andre verdskrigen. Sletto var ein av dei 17 orsakinga galdt. Stemninga var prega av takksemd. Orsakinga har gjort ein forskjell for mange av dei, mellom anna for Olav Slettos etterkomarar. Den norske forfatterforening oppretta sin æresrett i 1945, og foreininga si orsaking 73 år etter var av prinsipiell art. Under pressekonferansen var to barnebarn, eitt oldebarn, og andre råka i familien til stades. Dei var takksame for orsakinga. Oldebarnet, Tiimo Schulze, takka på vegner av etterkomarane.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Historie

Døving, Terje Vigen og sult

Enda en kommentar til Runar Døving og Terje Vigen: Krigsvinteren 1812–13 var det sult også på vestkysten i Norge. Desperate folk gikk til angrep på kjøpmennenes lagerhus for å lete etter korn i Trondheim, Arendal og Kristiansund. I bygdeboka for Veiholmen på Smøla kan vi lese om enker og farløse fattige barn som sultet selv om de «bodde midt i matfatet»: de hadde ingen andeler i båt og fiskeutstyr. Fisket var en «risikosport»; båten kunne fort bli tatt av fienden. Les også Edvard Hoems roman om felemaker Lars som ble oppbrakt av britiske soldater utenfor Tromsø og satt fengslet i Plymouth. Han ble tatt for å smugle russisk korn. Kristiansunds eidsvollsmann ville ikke velge Christian Frederik til konge, fordi han sto i veien for klippfiskproduksjon og eksport etter 1814.

Odd Williamsen,
Transport

Gjør drømmen virkelig

Tidligere i juni var det flagg, korpsmusikk og feststemning på Oslo S da Snälltoget åpnet sin direkterute mellom Oslo og Malmö, med korrespondanse videre til nattog mot Berlin. Det er en etterlengtet forbedring for alle som ønsker å reise med tog til kontinentet. Samtidig sier feiringen noe om tilstanden for internasjonal togtrafikk fra Norge. Når åpningen av ett nytt togtilbud blir en begivenhet, er det fordi utgangspunktet er så magert. For selv med den nye forbindelsen tar reisen fra Oslo til Berlin rundt 16 timer. Togferie fra Norge er fortsatt et prosjekt som krever både planlegging, fleksibilitet og en god porsjon entusiasme. Likevel er det tydelig at interessen er der. Facebook-gruppen Togferie har passert 80.000 medlemmer.

Oda Indgaard
Israel

Handels­forbud. Ikke jødehat

Regjeringen har varslet et handelsforbud mot de israelske bosettingene i de okkuperte palestinske områdene. Ervin Kohn, tidligere forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo, uttalte om forbudet (Klassekampen 20. juni): «Israel-hat i Norge fører til jødehat. Den korrelasjonen er sterk. Det er umoralsk å boikotte Israel.» Antisemittismen som følger av Israel/Palestina-konflikten må tas på alvor. Men en korrelasjon mellom Israel-hat og jødehat kan ikke brukes til å mistenkeliggjøre et folkerettslig begrunnet tiltak mot ulovlige bosettinger. Forbudet handlerom folkerett. Ikke om Israel-hat eller jødehat.

Jan Borgen