Som tenåring var jeg plaget av kviser. Jeg hadde antakelig ikke så mange, men jeg styrte likevel febrilsk med dem. Klemte og herjet foran speilet, og håpet at de skulle bli borte til jeg var tilbake på skolen igjen. Særlig syntes jeg det var ille om det var synlige gule knopper. Jeg innbilte meg at pusset var mitt ekle indre som kom til overflaten og ble synlig for alle. Jeg holdt på med å varme opp noe tjæreliknende greier med fyrstikker, som skulle trekke betennelsen ut av kvisene, og jeg brukte nåler. Antakelig ble det hele bare mer betent.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
