Ei gammal kvinne med eit særs krevjande liv bak seg brukte skogen når det røynde på. Ho sa: «Utan skogen å gå til, hadde eg aldri greidd meg, eg hadde ikkje overlevd.» For henne var trea og skogens skjul dei trygge vennane og det vernet ho trong. Det hendte ho gjekk seg vill, «men ikkje meir enn eg måtte for å finne attende til meg sjølv».
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
