Retro

Frihets­kjemper

Mingus i Detroit: Nylig gjenoppdagede opptak fra 1973 utgitt på boks.

Chris Monsen

Charles Mingus

Live In Detroit / Strata Concert Gallery / 46 Selden

Album

BBE

Det er ingen hemmelighet at Charles Mingus stundom uttrykte misnøye med det som blant mange navn ble kalt avantgarde-jazz. Dette til tross for at, eller kanskje fordi, Mingus’ egen musikk var en særegen og visjonær blanding av tradisjonelle og progressive elementer. Den var klassisk, i den forstand at den hentet kompositorisk og arrangementsmessig inspirasjon fra pionerer som særlig Duke Ellington, og improvisasjonsmessig hentet mye fra bebopen, hvis foregangsmusikere Mingus spilte med i sine formative år.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.