Det er ingen hemmelighet at Charles Mingus stundom uttrykte misnøye med det som blant mange navn ble kalt avantgarde-jazz. Dette til tross for at, eller kanskje fordi, Mingus’ egen musikk var en særegen og visjonær blanding av tradisjonelle og progressive elementer. Den var klassisk, i den forstand at den hentet kompositorisk og arrangementsmessig inspirasjon fra pionerer som særlig Duke Ellington, og improvisasjonsmessig hentet mye fra bebopen, hvis foregangsmusikere Mingus spilte med i sine formative år.
Mingus i Detroit: Nylig gjenoppdagede opptak fra 1973 utgitt på boks.
Frihetskjemper
