Klimapolitikk er frustrerende. På den ene siden aksepterer stadig flere de katastrofescenarioer som fremtiden vil bringe om ikke klimagassutslippene reduseres. På den andre siden ser vi noe som ligner en politisk gå-sakte-aksjon i arbeidet med å stagge klimaendringene. Å redde klimaet innebærer langsiktig politikk – men dette, hevder kritiske røster, er ikke demokratiet i stand til å levere. Kanskje burde et effektivt enevelde blitt satt til å administrere jobben?
Er demokratiet en hindring for å redde kloden fra klimakrisa?
Det som står i veien
