Det er sju år og to og en halv måned siden 22. juli 2011, og jeg har akkurat sett den første internasjonale filmen om en hendelse jeg selv var en del av. Tidligere i høst hadde jeg sett Erik Poppes film «Utøya 22. Juli», og blitt svært positivt overrasket, men denne filmen var annerledes. Denne skulle gis ut på Netflix. Internasjonalt. Endelig kunne jeg ha noe å vise mine amerikanske venner når de innimellom spurte hva det egentlig var, det jeg gikk igjennom.
Paul Greengrass’ internasjonale film om 22. juli befester farlige feiloppfatninger om det som skjedde.
Utøya i terroristens bilde
