Anmeldelse

Organisk alvorsprosa

Tidløst: Hanne Ørstavik skjærer rett gjennom menneskeligheten.

Sindre Andersen
I BEVEGELSE: Hanne Ørstavik skriver fri for humor og etiske agendaer når hun skriver om egen skriving. FOTO: JOHN TRYGVE TOLLEFSEN John Trygve TollefsenI BEVEGELSE: Hanne Ørstavik skriver fri for humor og etiske agendaer når hun skriver om egen skriving. FOTO: JOHN TRYGVE TOLLEFSEN John Trygve Tollefsen

Hanne Ørstavik

Jeg drømte at alle bøkene mine sto i kjøkkenskap

Litteratur

Forlaget Oktober 2018, 274 sider

Tekstene til Hanne Ørstavik dirrer av liv, men de gjør det på en utpreget avklart måte. Hennes første oppsamling av essays og artikler tar oss fra 2001, da hun allerede var en veletablert stemme, men fortsatt ganske ung, og fram til i år. Mye har skjedd i verden i denne perioden, men det er få omveltninger og «aktuelle temaer» i Ørstaviks forfatterskap, heller ikke i disse tekstene skrevet for aviser, tidsskrifter og katetre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Blad, blad, blad

Hva rører seg i rørsla?

Intervju

Erlend O. Nødtvedt har brukt ei reinare romanform for å drama­ti­sere klasse­kam­pen i Bergen anno 1920. Ikkje eingong Lilli Bendriss har fått plass.

Nordisk råd

Når tårene brenner bak øyelokkene og hårene reiser seg på armene, da vet du at det er poesi.