Svenska Akademien er i krise – desimert og halvt i oppløsning og, ikke minst, foraktet av media og offentlighet. Jeg har pløyd igjennom store mengder dokumenter og forsøkt å skaffe meg et bilde av hva som skjedd og hva som pågår. Møtereferater, notater, utredninger, forhørsprotokoller, brevvekslinger, samtalenotater. Lenge trodde og håpet jeg at akademiet skulle finne en vei ut av krisa. Nå har jeg problemer med å tro det.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn